Gerwani Archive
Researcher log in

← GA-03481

Bygningsarbeideren (1977): Amnesty prisoners, Fru Sri Ambar Rukmiati, Indonesia (SOBSI women's bureau)

Cleaned OCR text (Fair; proof-reading: no (script-cleaned only)). Old Indonesian spelling has been converted to modern EYD. [Unreadable] marks text that could not be recovered. English translation below.

Text

Note: OCR by tesseract (eng) from the page image; Norwegian diacritics may be lost. appell som innstendig ber: = ——S SS SS SS eS SS eS Fagbevegelsen i dag tjener som et forum for Apen og fri diskusjon om menneskelige rettigheter: ikke bare okonomiske rettigheter, men ogsa de grunnleggende rettighetene til fritt 4 kunne velge forening, en frihet fagbevegelsen ikke er levedyktig uten. Som et resultat av dette har den blitt angrepet av en del regjeringer som ser dette organiserte forsvar for arbeidernes frihet som en trusel mot status quo. Dette har fort til..undertrykkelseav fagbevegelsen mange steder. Omfanget av denne undertrykkelsen ble klart pavist i Amnesty Internationals forste liste over fengslede —_ fagforeningsmedlemmer som ble publisert i desember 1974: 229 mennesker fengslet i 17 land for fagforeningsvirksomhetiin.. Lister utarbeidet av Amnesty i 1976 og 1977 viser at situasjonen ikke har bedret seg. Fagforeninger er direkte forbudt i noen land, i andre far de ikke lov 4 bestemme sin egen politikk og er derfor blitt en del av statsapparatet. I atter andre land er de ikke forbudt, men medlemmene blir likevel plaget og sjikanert. Hundrevis av mennesker over hele verden sitter i fengsel ene og alene fordi de gjor krav pa sin rett til 4 drive fagforeningsvirksomhet. Andre, fagforeningsfolk blir fengslet p.g.a. sin _ politiske overbevisning og sine foreningsforbindelser snarere enn p.g.a. fagforeningsvirksomhet som sadann. Amnesty International har aksjonert pa vegne av svarte sorafrikanere som er blitt arrestert eller forvist p.g.a. sin virksomhet for en svart fagbevegelse. Ogsa i-Rhodesia har svarte fagforeningsledere’ vert’ blant’ de hundrer’av fanger som er arrestert av Smiths regime p.g.a. sine nasjonalistaktiviteter. I uavhengige afrikanske stater som Mali, Tunis og Marokko har Amnesty adoptert fagforeningsledere. Mest forfulgt har medlemmer av fagbevegelsen i Latin- Amerika vert. Blant de som ble demt til doden eller livsvarig fengsel i Chile etter militerkuppet i 1973 var det mange fagforeningsfolk. I mars 1977 offentliggjorde Amnesty Internasional skjebnen til 1500 chilenske fanger som hadde «forsvunnet». Mange tilhorte fagbevegelsen. Ogsd i Argentina, Guatemala, Brazil, Nicaragua og Uruguay har fagforeningsfolk forsvunnet etter 4 ha blitt kidnappet*av de sakalte «dodspatruljer». Indonesia er trolig det land’i Asia som har flest fengslede fagforeningsfolk. De fleste av disse er folk som har sittet i fangenskap siden 1965, uten noensinne a ha blitt stilt for en domstol. Fengselsforholdene er elendige. Ogsa i Europa og i Midtosten har fagforeningsfolk blitt arrestert og mishandlet. Det gjelder f.eks. lederne for det illegale bygningsarbeiderforbundet i Bahrain, som ble holdt fengslet i Arevis uten siktelse og dom. Det gjelder ogsA de 12 medlemmene av det spanske uoffisielle forbund, Confederacion Nacional de Trabajo, som ble arrestert og brutalt behandlet i Barcelona i januar 1977. I @st- Europa hvor fagforeningene er en integrert del av staten blir folk sjelden arrestert for fagforeningsvirksomhet. Imidlertid har Amnesty International aksjonert til fordel for de arbeiderne som ble arrestert etter streiken og urolighetene i Polen i juni 1976. Pa samme mate som fagbevegelsen, tror Amnesty International at det A forsvare andre menneskers rettigheter er et kollektivt ansvar. Amnesty International <oppfordrer i» «Samvittighetsfangenes ar 1977», medlemmer; av fagbevegelsen over hele verden til 4 vere med pa kampanjen for loslatelse av deres fengslede kolleger og alle andre samvittighetsfanger. Sipho Kubheka som er 23 ar gammel og organisasjonsekreter for Johannesburg Metall- Arbeider Forbund (MAWU), ble «idomt» 5 ars begrenset bevegelsesfrihet under den interne sikkerhetsloven av november 1976. Denne dommen inneberer at han har en slags husarrest. Hans bevegelses- og ytringsfrihet er sterkt begrenset. Justisministeren ga ingen #runn for denne dommen, men det er helt klart at den har til hensikt 4 hindre ham i a delta i svart fagforeningsvirksomhet. Mer enn 15 svarte fagforeningsaktivister fikk* samme dom i november 1976. Dette viser helt klart hvilke vanskeligheter afrikanske fagforeningsfolk star overfor nar de opererer i apartheidstaten Sor-Afrika. Sipho Kubheka har ogsa vert arrestert for. I mars 1976 ble han arrestert sammen med 4 andre fagforeningsmedlemmer da politiet provde 4 spre en demonstrasjon bestAende av ca. 500 afrikanske arbeidere som var involyert i en strid med en fabrikk. som laget elektronisk utstyr. Arbeidsgiverne hadde sagt. opp. arbeiderne fordi de dannet fagforeningen!MAWU. T august 1976 ble Kubheka og en annen av mennene bak MAWU, Gavin Anderson, funnet skyldig etter en spesiell lov for Sor-Afrikas Bantu arbeidere. Kubheka ble domt: til bot eller 45 dagers fengsel. Amnesty International har adoptert ham som samvittighetsfange. Chile. Humberto Fuentes er 59 ar gammel, Han er gift og har seks barn. Han tilhorte bygningsarbeiderforbundet i den chilenske fagorganisasjonen CUT. To ganger var han radsmedlem for Renca. Det var han ogsa: da militerkuppet fant sted i-1973. Den 22. desember 1973 ble han arrestert:og sluppet fri igjen 48 timer senere uten 4 ha blitt siktet for noe. Den 4. oktober 1975 ble han arrestert av DINA (det chilenske etterretningsvesenet). Tfolge hans kone vil ikke myn- Fagforeningsfolk i fengsel il Aret 1977 er blitt lansert som «Samvittighetsfangenes Ar». I en samordnet kampanje vil Amnesty Internationals grupper og medlemmer intensivere arbeidet for,A vekke verdens bevissthet om de stadige krenkelser av menneskefettighetene som finner sted rundt om i verden. Denne verdensomspennende kampanjen tar sikte pa 4 skaffe sterkere stotte fra mennesker i alle land til arbeidet for loslatelse av alle samvittighetsfanger. En del av verdens mest fremstaende personer innen kunst, film, musikk, litteratur og design har gitt sitt bidrag til kampanjen. Over hele verden vil det bli samlet underskrifter pa en dighetene si hvor han er. De nekter til og med for at han er arrestert til tross for at mange vitner erklerer at de har sett ham bli arrestert eller at de har sett ham pa hemmelige interneringssteder. Saken er na henlagt i pavente av flere bevis. Humberto Fuentes er bare en av 1500 mennesker som har forsvunnet etterat de ble arrestert siden kuppet. Han er adoptert av Amnesty. International som samvittighetsfange. Han blir ogsa omtalt i en nylig utgitt Amnesty International publikasjon. Disapperared Prisoners in Chile. (Forsvunnede fanger i Chile). Fru Sri Ambar Rukmiati, Indonesia. Da det mislykkede kuppforsoket i 1965 fant sted var Sri Ambar leder for kvinneavdelingen av den venstreorienterte indonesiske. fagforening, SOBSI som ble forbudt etter kuppforsoket fordi den angivelig skulle ha kommunistiske tendenser. Hennes arbeid i SOBSI begynte tidlig i femtidra, og i 1964 ble hun valgt inn i Jandsstyret. Etter det.mislykkede kuppet greide hun 4 unnga 4 bli arrestert, men ble til slutt tatt hosten 1966. Til tross for at hun nektet 4 ha hjulpet til med 4 produsere og distribuere en illegal arbeideravis ble hun grovt torturert. Hennes to tenaringsdotre ble ogsa arrestert. En av dem ble torturert fremfor gynene pa sin mor. Hennes mann som ogsa var aktiv i fagbevegelsen ble ogsa arrestert og sitter fremdeles i fengsel. I begynnelsen av 1975 ble Sri Amar stilt for Djakarta statsdomstol sammen med tre andre kvinner. De var anklaget for blant annet a ha hjulpet til med publisering og. distribuering av illegale aviser- Hun ble funnet skyldig i et forsok pa omStyrting-av styret, og i forsok pa a vekke til live igjen forbudte organisasjoner. Hun ble domt til 15 ars fengsel. Fram til rettsaken fant sted ble hun holdt i Djakartas Bukit fengsel. Det er ikke kjent om hun siden er blitt flyttet derfra. Hun ble adoptert av Amnesty International i juli 1972. Vennligst send: _)) De forente Nasjoners Generalforsamling om churtig A sette i verk konkrete tiltak for 4 sikre at Verdenserkleringen om Menneskerettighetene blir noye overholdt i alle land» og 2) Hver eneste regjering i hele verden om «A arbeide for oyeblikkelig leslatelse av alle samvittighetsfanger». De okonomiske midler man til 4 styrke og effektivisere o: internasjonale plan. Pengene Amnesty International. greier 4 skaffe i lopet av dette Aret vil bli brukt rganisasjonens arbeide bade pa det nasjonale og vil bli administrert av Eksekutiv komiteen i Anis Balafreij, Marokko. Anis Balafreij var 26 Ar gammel da han ble arrestert i juni 1972. Han er sonn av en av kong Hassan Il’s forhenverende radgivere. Da Anis ble arrestert var han lerer pa Ecole Nationale des Travaux Publics i Casablanca. Han var ogsé leder av den marokkanske nasjonale studentunion som ble forbudt i 1973 fordi de fleste av dens medlemmer var marxister. T lopet av 1962 ble mange unge intellektuelle arrestert pA .grunn av sin venstreradikale i politiske tilknytning. Anis Bala- -freij var en ay deres ledere, 81 av dem ble stilt for retten i august 1973 siktet for sammensvergelse mot staten. Fordi de var marxist-leninister ble de stadig plaget og sjikanert av myndighetene. En liten gruppe av disse gjorde seg til talsmenn for bruk av vold, men en observator fra Amnesty International som var tilstede ved rettsaken fremhevet at hovedgrunnen til at de ble arrestert var deres opposisjon mot regjeringen. T november 1975-ble fangene i Kenitrafengslet hardt straffet etter at noen vakter var tatt ia smugle inn aviser og radioer til dem. Da noen fanger ble fjernet for 4 straffes gikk de’ andre til sultestreik for 4 solidarisere seg med disse. Anis Balafreijs helsetilstand ble stadig verre. Han matte i all hast sendes til sykehus pa grunn av et magesar han hadde padradd seg i fengslet. Bade som straff for det inntrufne og fordi han er syk har han blitt holdt i enecelle siden. Han far kun lov til 4 ta imot besok av familien. Han ble adoptert av Amnesty International i februar 1963. Disse tilfellene er valgt ut av Amnesty International for A illustrere- situasjonen for fagforeningsfolk i fengsel. Alle de ovenfor nevnte saker gjelder folk som sitter inne p.g.a. sin organisasjonsvirksomhet _ eller p-g.a. sin politiske overbevisning. Den 15. mars 1977 var ingen av dem blitt loslatt. Sele e eee MOL ee eee brosjyrer til distribuering i min fagforening. cesta eee a kopier av appellen som skal overleveres FN’s Generalforsamling 10. desember 1977. . innmeldingsblanketter for stottemedlemskap. Sendes til Amnesty International Norsk avdeling Akersgt. 39 Oslo 1.

English translation

=== [Page 1] === [Boxed text] The year 1977 has been launched as 'Prisoners of Conscience Year'. In a coordinated campaign Amnesty International's groups and members will intensify their work to raise world awareness of the continuing violations of human rights around the world. This worldwide campaign aims to win stronger support from people in all countries for the release of all prisoners of conscience. Some of the world's most prominent people in art, film, music, literature and design have contributed. Signatures will be collected worldwide on an appeal urgently asking: [list continues below] Trade unionists in prison Trade unions today serve as a forum for open and free discussion of human rights: not only economic rights, but also the fundamental right to freely choose an association, a freedom without which the trade union movement is not viable. As a result it has been attacked by a number of governments that see this organised defence of workers' freedom as a threat to the status quo. This has led to the suppression of trade unions in many places. The extent of this was clearly demonstrated in Amnesty International's first list of imprisoned trade unionists, published in December 1974: 229 people imprisoned in 17 countries for trade union activity. Lists prepared by Amnesty in 1976 and 1977 show that the situation has not improved. Trade unions are directly banned in some countries; in others they are not allowed to decide their own policy and have therefore become part of the state apparatus. In still others they are not banned, but members are nevertheless harassed. Hundreds of people around the world are in prison solely because they demand the right to engage in trade union activity. Other trade unionists are imprisoned because of their political convictions and organisational connections rather than trade union activity as such. Amnesty International has campaigned on behalf of black South Africans arrested or banished because of their activity for a black trade union movement. In Rhodesia too, black trade union leaders have been among the hundreds of prisoners arrested by Smith's regime for their nationalist activities. In independent African states such as Mali, Tunisia and Morocco, Amnesty has adopted trade union leaders. Trade unionists have been most persecuted in Latin America. Among those sentenced to death or life imprisonment in Chile after the 1973 military coup were many trade unionists. In March 1977 Amnesty International made public the fate of 1,500 Chilean prisoners who had 'disappeared'; many belonged to the trade union movement. In Argentina, Guatemala, Brazil, Nicaragua and Uruguay, too, trade unionists have disappeared after being kidnapped by so-called 'death squads'. Indonesia is probably the country in Asia with the most imprisoned trade unionists. Most of them have been held since 1965 without ever having been brought before a court. Prison conditions are wretched. In Europe and the Middle East too trade unionists have been arrested and ill-treated, for example the leaders of the illegal building workers' union in Bahrain, held for years without charge or trial, and the 12 members of the Spanish unofficial federation Confederación Nacional del Trabajo, arrested and brutally treated in Barcelona in January 1977. In Eastern Europe, where the unions are an integral part of the state, people are seldom arrested for trade union activity; however, Amnesty International has campaigned for the workers arrested after the strike and unrest in Poland in June 1976. Like the trade union movement, Amnesty International believes that defending other people's rights is a collective responsibility. In 'Prisoners of Conscience Year 1977' Amnesty calls on trade union members all over the world to join the campaign for the release of their imprisoned colleagues and all other prisoners of conscience. Sipho Kubheka, 23, organising secretary of the Johannesburg Metal Workers' Union (MAWU), was 'sentenced' in November 1976 under the Internal Security Act to 5 years of restricted movement, a kind of house arrest that severely limits his movement and speech. The Minister of Justice gave no reason, but it is clearly meant to keep him from taking part in black trade union activity. More than 15 black trade union activists received the same sentence in November 1976, which shows the difficulties African trade unionists face in the apartheid state of South Africa. Kubheka had been arrested before: in March 1976, with 4 other union members, when police tried to disperse a demonstration of about 500 African workers in dispute with an electronics factory whose employers had dismissed them for forming the MAWU union. In August 1976 Kubheka and another MAWU founder, Gavin Anderson, were found guilty under a special law for South Africa's Bantu workers; Kubheka was sentenced to a fine or 45 days' imprisonment. Amnesty International has adopted him as a prisoner of conscience. Chile. Humberto Fuentes is 59, married with six children. He belonged to the building workers' union in the Chilean federation CUT and was twice a councillor for Renca, still so at the time of the 1973 coup. He was arrested on 22 December 1973 and released 48 hours later without charge. On 4 October 1975 he was arrested by DINA (the Chilean intelligence service). According to his wife the authorities will not say where he is; they even deny that he was arrested although many witnesses say they saw him arrested or saw him at secret detention places. The case has been closed pending further evidence. He is only one of 1,500 people who have disappeared after arrest since the coup, has been adopted by Amnesty as a prisoner of conscience, and is mentioned in the recent Amnesty publication Disappeared Prisoners in Chile. Mrs Sri Ambar Rukmiati, Indonesia. When the failed coup attempt took place in 1965 Sri Ambar was head of the women's department of the left-oriented Indonesian trade union SOBSI, which was banned after the coup attempt because it allegedly had communist tendencies. Her work in SOBSI began early in the fifties, and in 1964 she was elected to the national board. After the failed coup she managed to avoid arrest but was finally caught in autumn 1966. Although she denied having helped to produce and distribute an illegal workers' newspaper, she was severely tortured. Her two teenage daughters were also arrested; one of them was tortured before her mother's eyes. Her husband, also active in the trade union movement, was arrested too and is still in prison. At the beginning of 1975 Sri Ambar was tried before the Jakarta state court together with three other women, accused among other things of helping to publish and distribute illegal newspapers. She was found guilty of attempting to overthrow the government and of trying to revive banned organisations, and was sentenced to 15 years' imprisonment. Until the trial she was held in Jakarta's Bukit prison; it is not known whether she has since been moved. She was adopted by Amnesty International in July 1972 [as printed]. Please send: [appeals to] the UN General Assembly to urgently implement concrete measures to ensure that the Universal Declaration of Human Rights is strictly observed in all countries, and 2) every government in the world to work for the immediate release of all prisoners of conscience. The funds raised this year will be used to strengthen and make more effective the organisation's work at national and international level, administered by Amnesty International's Executive Committee. Anis Balafreij, Morocco. Anis Balafreij was 26 when arrested in June 1972. He is the son of one of King Hassan II's former advisers. When arrested he was a teacher at the Ecole Nationale des Travaux Publics in Casablanca and leader of the Moroccan national students' union, banned in 1973 because most of its members were Marxists. During 1972 [printed '1962'] many young intellectuals were arrested for their left-radical political affiliation; Balafreij was one of their leaders, and 81 of them were tried in August 1973 on charges of conspiracy against the state. Being Marxist-Leninists they were constantly harassed and persecuted by the authorities. A small group of them advocated violence, but an Amnesty International observer at the trial stressed that the main reason for the arrests was their opposition to the government. In November 1975 the prisoners in Kenitra prison were severely punished after some guards were caught smuggling newspapers and radios to them; when some prisoners were removed to be punished the others went on hunger strike in solidarity. Balafreij's health steadily worsened and he had to be rushed to hospital with a stomach ulcer contracted in prison. As punishment and because he is ill he has been held in solitary confinement since, allowed only family visits. He was adopted by Amnesty International in February 1963 [as printed]. These cases were chosen by Amnesty International to illustrate the situation of imprisoned trade unionists. All the cases above concern people imprisoned because of their organisational activity or political convictions. On 15 March 1977 none of them had been released. [Coupon] Send to Amnesty International, Norwegian Section, Akersgt. 39, Oslo 1: ... brochures to distribute in my trade union; ... copies of the appeal to be handed to the UN General Assembly on 10 December 1977; ... membership forms for supporting membership.