Vi anklager: International women's delegation report on Korea (WIDF commission incl. Trees Soenito Heyligers), Friheten, 9 Aug 1951

Note: OCR by tesseract (eng) from the page image; Norwegian diacritics may be lost. FRIHETENS KRONIKK 9. aug. 1951 kK Kk KKK IN TANKE kan ikke forsone seg med det i heyeste grad spente forhold som er oppstatt mellom de to angelsaksiske stormaktene pA den ene siden og Sovjet-Samveldet pA den andre. Hverken i fortiden eller i n&- tiden er det mulig 4 finne noen som helst grunn til den fullstendig kunstige opptente fi-, endtligheten som forgifter den” atmosfeeren i: internasjonale dag. Dette gjelder bade forholdet mellom England og Sovjet- Samveldet og mellom USA og Sovjet-Samveldet. I denne artikkelen skal jeg bare behandle 3 forholdet mellom England og Sovjet-Samveldet. Det er verd & sla fast at Eng- Jand i hele sin historie bare en -eneste gang har fort. krig med Russland — Krimkrigen: Og de” mest ansette engelske historikere har for lenge siden, helt riktig bemerket at heller ikke den krigen var nedvendig. Selysagt forteller historien ogs& om slike sider i forholdet mellom England og Sovjet-Samveldet som intervensjonen Churchills famgse «14 staters felttog> — mot den unge sovjetre-}- publikken. Men dette var et pafunn. ay en handfull milliardeyer som ikke var diktert av Eng- Jands statsinteresser og. det engelske folk var slett ikke delaktig i det. = Det er og blir en kjensgjerning at det ikke fing en eneste stormakt i Europa som Russland ‘sé sjelden har fert krig med som England. Langt oftere har begge makter hatt intimt militeert og diplomatisk samarbeid og hjulpet hverandre i kampen mot en felles fiende eller de har fort politiske forhandlinger seg imel- Jom med direkte sikte pa 4 slutte en allianse som var nedvendig for begge. Og til og med i de tilfelle da forholdet mellom dem har tilspisset seg slik at en krig mellom dem syntes uunngaclig har de britiske statsmennene i tide overbevist seg om at den planlagte «styrkeprevene var unedvendig eller fullstendig uberettiget.: En av Storbritannias sterste politiske ledere William Pitt den eldre (lord Chatham), gjorde vennskapet med Russland til e% av hovedprinsippene for sm utenrikspolitikk. «I am a Russian.» sa han om seg selv, halvt spekende og halvt for alvor. Og jo mer uro og farer det oppsto omkring England, desto mer besluttsomt fulgte den engelske politikken den vei som lord Chatham hadde vist. Det engelske diplomatiets aktivitet i 1769 —1770 tillot ikke den franske ministeren Choiseul 4 sette sin trusel i verk og hindre den russiske flaten fra & seile rundt Europa, komme fram til Chesma og -senke den tyrkiske flaten. Etter Chesma gjorde den_engelsk regjering energiske forsok pa fa i stand en allianse med Katarina II og tilbed seinere & overlate oya Minorca med havnen Mahon i Middelhavet til Russland. Hvorfor? Fordi den meget godt visste hvor fordelaktige de okonomiske forbindelsene med Russland var for den enge!ske handel og industri, og at det heller ikke var noen som helst grunn til fiendskap med den russiske stormakten. Og til og med da omstendighetene bratt forandret seg. og Jord Chathams senn, William ever Russiands voksende makt i Svartehavet, slo inn pa en skarpt ‘antirussisk kurs, sA led han, den allmektige i parlamentet, for forste gang et stort nederlag og matte oppgi sine krigerske planer. hovedrollen her, var selvsagt ikke Fox’ veltalenhet, men*to_ heyst vesentlige grunner: for det ferste motstanden fra de innflytelsesrike handelskretser Det som spilte: Yiede — fra Krimkrigen til En- “tentens oppstaen — ofte tilspisset, men likevel gikk tilspissin- “gen av de diplomatiske rélasjoner aldri over en viss grense. Men pa Europas kontinent var Eugen Tarle: setningsmarkeder, og eniielig den voldsomme pangermanske propagandaen ferst og fremst var rettet mot England, alt dette krevde bydende av det engelske diplomati at det besluttsomt orienterte seg mot Russland. Det engelske parlament, den engeélske regjering og i deres oppdrag kong Edward VII og etter ham kong Georg V gjennomferte den nedvendige, som EF ortiden og natiden sorn hadde gjort glimrende forretninger p& handelen med Russland, og for det annet nedvendigheten av 4 ta hensyn til faren ‘fra Frankrike.” Det lar seg ikke bestride at det britiske’ imperiums og Tsarkolliderte; og forholdet mellom de to maktene var i en lang pe- Russlands’ utenrikspolitikk ofte’ dei. nd eppstatt en ikke oppkonstruert, men helt reell fare for det britiske verdensrikes integritet. Den makelest hurtige ®kingen ay Tysklands makt, den feberaktige oppbyggingen av verdens nest sterste.krigsmarine, den tyske handelens og industriens ustanselige offensiv mot alle Englands viktigste avingensteds juridisk formulerte, men fullstendig reelle diplomatiske omstilling: under den ferste verdenskrig ble England Russlands allierte i kampen mot den tyske imperialismens aggresjon. - Sa kom en ny periode i de russisk-engelske relasjoners histortie, en periode som begynte med Versailles-freden og endte med utbruddet av den andre verdenskrig. Allerede i begyn-- nelsen av denne perioden viste det seg en kjensgjerning som til og med mange engelskmenn (for eks. venstrefloyen og en del av sentrum i labourpartiet) ikke har maktet 4 gi en logisk forklaring pa, og som lenge har for undret den offentlige mening i Sovjet-Samveldet. Vi taler om den offisielle engelske politikks finedtlige innstilling til vare land som har forgiftet den mellomfolkelige atmosfre, ferst i tiden mellom de to verdenskrigene, og som i langt farligere grad har fortsatt 4 forgifte denne atmosferen i de seks arene som er gatt siden Hitler-Tysk- Jands sammenbrudd. Vi understreker at i landet og blant folket har denne fiendtlige innstillingen ikke hatt noen retter. Pa intervensjonen mot Sovjet-_ staten med bevegelsen «Hendene vekk (Mer.) svarte engelskmennene fra Russland. Pitt den yngre, som var urolig} ne Oe pn i A Kullgruvearbeiderne i Soviet arbeider under meget bedre betingelser enn vi, sier britiske gruvearbeidere som har studert forholdene der, I Karaganda-distriktet kan man se gruvearbeiderbosteder av yerdensforbund sendt bl. a. til De forente nasjoners instanser denne type. Ikke et spor av kullstev kan oppdages. Mange av griuvearbeiderne ‘har egne biler. I 1950 kjeptes det 215 biler og over 400 motorsykier, Vi anklager” Den internasjonale kvinnedelegasjons rapportomKorea © Vi bringer her siste kapitel av kvinnedelegasjonens rapport) igjen da troppene dro. Der var 7800 griser og bare 300 igjen, fra sitt besgk i Korea. Rapporten er av Kvinnenes demokratiske| ay over 100 000 hons og kyllinger var bare 1000 igjen. ene te Kaichen okkupert av 26: op 27. panserdivisjoner av USA-heren, forsterkei med tropper fra andre deltagende land. Kim Beng-Ho_ Ja serlig merke. til engelske, australske, kanadiske og tyrkiske tropper, og noen fa hundre Syngman Rhee-tropper, i alt 80— 90 000: mann. Okkupasjonen varte i 40 dager. Det fins ikke et eneste sted i Kaichen som ikke er skadd. "I Kaichen-distriktet var det 13000 hus. Mer enn 6500 ble gedelagt — de flesie av bombing, og andre da troppene trakk seg tilbake og satte varme pa dem. Resten av husene er alle sammen skadde.: ee “For juni 1950 var det 7600 okser og kuer, og bare 2200 var Kim Beng-Ho fortalte at trass i det fakium at sa mange med krav om at en straks stanser bombingen, av koreanske byer| okser var tatt, og at de fleste mennene var i folkehzren, hadde og Jandsbyer, at alle utenlandske tropper trekkes ut av Korea) kyinnene greidd 4 f seeden i jorda tre uker tidligere enn vanlig. og at det koreanske folk selv far bestemme over sine indre anliggender. - Fer Kaichen ble edelagt hadde den en heyskole, 6 realskoler og 31 folkeskoler, et bibliotek, et teater og 13 sykehus og klinikker. Alle disse institusjoner ble gdelagi. Det er umulig a Den nordlige del av Korea ble besekt av en gruppe av kommi-|},.¢5¢ dem opp igjen pa grunn av den stadige bombingen. sjonen som besto av felgende medlemmer: Hilde Cahn (Den tyske demokratiske republikk), Lily Waechter (Vest-Tyskland), Bai Lang (China) og Trees Soenito Heyligers (Nederland). De reiste fra Pyongyang til Kaichen, derfra til Hichen, Kangge, Mam-po og tilbake til Pyongyang. P4 veien fra Pyongyang til Kaichen s& medlemmene av kommisjonen fire sma byer som var nesten fullstendig edelagt, og ogsé mange nedbrente landsbyer og bondegarder. Pa hele turen s& ikke medlemmene av kommisjonen en enste by som ikke var @delagt, og det var meget fa uskadde landsbyer. Medlemmene avy kommisjonen sa.seks skogbranner, og to av dem ble pasatt for oynene pa dem — en mellom Pyongyang og Kaichen og den andre mellom Hichen og Kaichen. Ved begge heve herte de fly og medlemmene av kommisjonen sa et lysblink sla opp fra jorda, og like etter sé de en flammende ild som plutselig tok til 4 spre seg med stor fart. Medlemmene sa at greinene pa trerne fattet ild. I lopet av denne reisen la de merke til mange fjellsider som var_svartbrente etter\skogbrann. Kaichen I Kaichen-distrikiet er det byen Kaichen og fem landsbyer. Distrikiet ligger i den nordre delen av provinsen Pyanyang Nam- Do. Formannen for distriktets folkekomité, Kim Beng-Ho, ga medlemmene felgende opplysninger: Den 21. oktober 1950. ble Distriktet hadde over 80000 innbyggere, og 80 pst. var bender. Antallet innbyggere er n& omlag 60000, spredd over hele distriktet. Amerikanerne drepie 1342 med skyting, brenning og Under et amerikanskterrorbombardement ble den koreanske by, Sinuiju fullstendig jevnet med jorden: Befolkningen ma na bo i jordhuler som disse hvor de imidiertid ogsa blir utsatti for ameri« kanernes bomber og maskingeveerkuler.

=== [Page 1] === [Full text; OCR columns are interleaved, so passages are given in logical order.] FRIHETEN'S FEATURE PAGE, 9 Aug. 1951. Eugen Tarle: 'The past and the present'. 'I cannot reconcile myself with the extremely tense relations that have arisen between the two Anglo-Saxon great powers on the one hand and the Soviet Union on the other. Neither in the past nor in the present is it possible to find any reason for the wholly artificially provoked hostility that poisons the international atmosphere today. This applies both to the relationship between England and the Soviet Union and between the USA and the Soviet Union. In this article I will deal only with England and the Soviet Union. It is worth noting that England in its entire history has fought only a single war with Russia, the Crimean War, and the most respected English historians have long since remarked that even that war was not necessary. Of course history also tells of such sides of the relationship as Churchill's famous "campaign of 14 states" against the young Soviet republic, but that was an aberration by a handful of billionaires, not dictated by England's state interests, and the English people took no part in it. It is and remains a fact that there is no great power in Europe with which Russia has so seldom been at war as England. Far more often the two powers have had intimate military and diplomatic cooperation and helped each other against a common enemy, or have conducted political negotiations aiming at an alliance necessary for both. Even when relations became so strained that war seemed unavoidable, British statesmen convinced themselves in time that the planned "test of strength" was unnecessary or wholly unjustified. One of Britain's greatest political leaders, William Pitt the Elder (Lord Chatham), made friendship with Russia one of the main principles of his foreign policy. "I am a Russian," he said of himself, half in jest and half in earnest. The more unrest and danger arose around England, the more resolutely English policy followed the path Lord Chatham had shown. English diplomacy in 1769-1770 did not allow the French minister Choiseul to carry out his threat and prevent the Russian fleet from sailing around Europe, reaching Chesma and sinking the Turkish fleet. After Chesma the English government made energetic attempts to bring about an alliance with Catherine II and later offered to cede the island of Minorca with the harbour of Mahon to Russia. Why? Because it knew very well how advantageous economic relations with Russia were for English trade and industry. Even when circumstances changed abruptly and Chatham's son William Pitt the Younger, uneasy about Russia's growing power in the Black Sea, took a sharply anti-Russian course, he suffered a great defeat in Parliament and had to give up his warlike plans. The decisive role was not Fox's eloquence but two essential reasons: first, resistance from influential trading circles that had done splendid business with Russia, and second, the need to take account of the danger from France. It cannot be denied that the foreign policies of the British Empire and Tsarist Russia often collided and that relations were repeatedly sharpened between the Crimean War and the rise of the Entente, but the sharpening never went beyond a certain limit. On the European continent, however, a real danger to the integrity of the British world empire had arisen: the unparalleled rapid growth of German power, the feverish build-up of the world's second-largest navy, the ceaseless offensive of German trade and industry against all England's most important markets, and the violent pan-German propaganda aimed first of all against England. All this compelled English diplomacy to orient itself resolutely towards Russia. Parliament, government and, at their behest, King Edward VII and after him King George V carried out the necessary, nowhere legally formulated but entirely real, diplomatic reorientation: in the First World War England became Russia's ally against German imperialist aggression. Then came a new period, from the Versailles peace to the outbreak of the Second World War. Already at its start a fact appeared that even many Englishmen (e.g. the Labour left and part of its centre) could not explain logically, and which has long puzzled public opinion in the Soviet Union: the official English policy's hostile attitude to our country, which poisoned the international atmosphere between the wars and has continued to do so, far more dangerously, in the six years since Hitler Germany's collapse. We stress that in the country and among the people this hostility has had no support. To the intervention against the Soviet state the English replied with the movement "Hands off Russia". (Cont.)' [Photo caption] 'Coal miners in the Soviet Union work under much better conditions than we do, say British miners who have studied conditions there. In the Karaganda district one can see miners' settlements of this type. Not a trace of coal dust can be found. Many of the miners have their own cars. In 1950, 215 cars and over 400 motorcycles were bought.' 'We accuse.' The International Women's Delegation's report on Korea, sent among others to United Nations bodies by the Women's International Democratic Federation. 'We here bring the last chapter of the women's delegation's report from its visit to Korea. [...]' [Kaichen:] 'Kaichen was occupied by the 26th and 27th armoured divisions of the US army, reinforced with troops from other participating countries. Kim Beng-Ho drew particular attention to English, Australian, Canadian and Turkish troops and a few hundred Syngman Rhee troops, 80-90,000 men in all. The occupation lasted 40 days. There is not a single place in Kaichen that is not damaged. In the Kaichen district there were 13,000 houses; more than 6,500 were destroyed, most by bombing and others when the troops withdrew and set fire to them. The rest are all damaged. [...] there were 7,800 pigs and only 300 left, and of over 100,000 hens and chickens only 1,000 were left. Before June 1950 there were 7,600 oxen and cows and only 2,200 [remained]. Kim Beng-Ho said that despite so many oxen having been taken and most of the men being in the people's army, the women had managed to get the seed into the ground three weeks earlier than usual. Before Kaichen was destroyed it had a high school, 6 middle schools and 31 primary schools, a library, a theatre and 13 hospitals and clinics. All these institutions were destroyed. It is impossible to rebuild them because of the constant bombing.' [Fragment of the report's demands:] '[...] with the demand that the bombing of Korean towns and villages be stopped immediately, that all foreign troops be withdrawn from Korea and that the Korean people themselves decide their internal affairs.' 'The northern part of Korea was visited by a group of the commission consisting of the following members: Hilde Cahn (German Democratic Republic), Lily Waechter (West Germany), Bai Lang (China) and Trees Soenito Heyligers (Netherlands). They travelled from Pyongyang to Kaichen, from there to Hichen, Kangge, Mam-po and back to Pyongyang. On the road from Pyongyang to Kaichen the commission members saw four small towns that were almost completely destroyed, and also many burnt-down villages and farms. On the whole journey they did not see a single town that was not destroyed and very few undamaged villages. They saw six forest fires, two of which were set before their eyes, one between Pyongyang and Kaichen and the other between Hichen and Kaichen. At both places they heard aircraft and saw a flash of light strike up from the ground and immediately afterwards a blazing fire that suddenly began to spread at great speed; the branches of the trees caught fire. During the journey they noticed many mountainsides blackened by forest fires. Kaichen. In the Kaichen district there is the town of Kaichen and five villages, in the northern part of South Pyongan province. The chairman of the district people's committee, Kim Beng-Ho, gave the members the following information: on 21 October 1950 [...]. The district had over 80,000 inhabitants and 80 per cent were peasants. The number is now about 60,000, spread across the district. The Americans killed 1,342 by shooting, burning and [...] (cont. p. 8).' [Photo caption] 'During an American terror bombardment the Korean city of Sinuiju was completely levelled with the ground. The population must now live in earth dugouts like these, where however they are also exposed to American bombs and machine-gun bullets.'